#photobytorbjoernmoen

Observer with any lens on #mindscape,  #landscape and #cityscape

Regjeringskvartalet har for en vanlig medborger som meg, ikke vært mye i bevisstheten. Lukket. Åpent kun for dem med sitt daglige virke der. Et paradoks da at det måtte en katastrofe til før vi kom inn og fikk øye på verdiene H- og Y-blokka rommer. 


I begge byggene er kunsten framtredende. De mest dominerende utsmykningene er basert på Pablo Picassos skisser som ble sandblåst i våt betong av Carl Nesjar. Det er også vesentlige bidrag av samtidige norske kunstnere som Hannah Ryggen, Inger Sitter, Kai Fjell, Odd Tandberg og Tore Håland i tillegg til arkitekten selv Erling Viksjø.


Området har sammen med Stortingskvartalet vært sentrum for norsk politikk siden 60-tallet. Det er knyttet til nøysomhet, velferdsstat og oppbyggingen av landet etter krigen. Når vi som publikum i 2013 og 2014 får slippe inn i byggene er de foruten ødeleggelsene og arbeidene gjort for å rydde og konservere, merket av betydelig forfall. Spesielt H-blokka er forvitret. Tanker om forlatthet og ruin skaper stemning av undergang og oppløsning. De røde hjertene som en stund hang på utsiden av anleggsgjerdet er derfor et sterkt minne om menneskene byggene huset.


Jeg har lenge vært opptatt av Oslo som fotoobjekt. Kontrastene. Den korte avstanden mellom by og natur. Mellom dagligliv og makt. Det var derfor et fantastisk tilbud å få lov til og komme inn i regjeringskvartalet da det ble åpnet. Bildene ble etterhvert tenkt stilt ut i et kultursted som del av et arrangement hvor man også kunne diskutere regjeringskvartalets framtid. Kulturstedet fikk annet å tenke på da kapitalen tok lokalene og ville gjøre det om til hotell. Utstillingen ble glemt. 


En indre stemme fortalte meg likevel at dette jo er viktige bilder. Hva med å samle noen av dem i en bok? Jeg fikk laget en versjon hos en av produsentene av fotobøker på nett og viste den til venner og kjente. En dag ble jeg tipset om at jeg burde søke Norges Fagfotografers Fond om støtte til å få boka utgitt. Overraskelsen var stor da beskjeden kom om innvilget stipend. Tanken om å gi ut boka selv begynte å modne seg. Jeg fant etter hvert et trykkeri som kunne produsere i det formatet jeg synes bildene forlangte. Den jobben er nå gjort og forhåpentligvis er en av de 200 bøkene på vei til deg om ikke lenge. 


Et eksemplar skal være å finne i hyllene til  22. julisenteret i Regjeringskvartalet om du er interessert i en kikk.