#photobytorbjoernmoen

Arkitekturen og omgivelsene skulle, sammen med behandlingen, bidra til å bedre i de psykisk sykes helse. Derfor har Gaustad sykehus ligge utenfor allfarvei siden midten av det nittende århundre. I den senere tid har også Rikshospitalet flyttet inn som nærmeste nabo og eplehagen er ikke lenger så velstelt og produktiv som den i sin tid kan ha vært. Nå spøker det også for hele dens eksistens, når Helse Sør-Øst med det politiske etablissementet i ryggen ønsker å bygge et gigantsykehus på tomten.

Ideene og begrunnelsen for utforming av arkitektur har fulgt utviklingen i vitenskapen. Da Ullevål universitetssykehus i sin tid ble bygget med frittstående paviljonger og luftetårn for å bekjempe smitte, trodde man smitten kom med forurenset luft. Senere, når mer moderne smitteforebygging ble innført, kunne man begynne å bygge i flere etasjer, men fortsatt med de gamle systemene for ventilasjon og smittetårn. Når vi nå vet at luftbåren smitte er årsaken til den verste pandemien vi har opplevd i nyere tid og at sosial avstand er en måte å hindre den i å bre seg på, er det underlig at vi skal erstatte de gammeldagse forebyggende smittetårnene med nye smittesamlende smittetårn på Gaustad.

Det tok nesten 20 år fra da Edvard Munch testamenterte sine kunstverk til Oslo kommune før Kong Olav i 1963 åpnet Munchmuseet på Tøyen. Dette brakte både malerkunst og annen kultur til østkanten i byen, da det i den første utgaven også var en stor sal i sentrum av bygningen. Her ble det ble holdt konserter, gitt foredrag og andre kulturelle aktiviteter. Etter ombyggingen i 1994 er alle vegger viet Munchs bilder og andre ambulerende utstillinger. Når sikkerhetsdørene kommer på plass i det nye bygget, flytter hele samlingen til Lambda i Bjørvika.

Bjørvika er Oslos nye fasjonable forretnings- og kulturbydel. Her er også Operaen og det nye Deichmanske bibliotek som sammen med Lambda - det nye Munchmuseet - vil utgjøre en kulturell treenighet i området. Lambda ble vedtatt bygget etter en politiske hestehandel som innebærer et "løft" for Tøyenområdet hvor museet flytter fra. Utfordringen er at tegningene vedtaket ble fattet på bakgrunn av viser et gjennomskinnelig og lysende tårn i vannkanten, mens det vi har fått er en mørk murstein av et monstrum som assosierer mer til business enn til billedkunst utført av en storslått, nervesvak og angstdreven maler fra forrige århundre. 

Lamda i snøen

Når dette stedet fylles med melankoli, erotikk, sjalusi, glede, smerte, angst, skrik, savn, sykdom og galskap kan vi glede oss til opplevelsen. Dette til tross for diskusjoner om flytting, valg av arkitektur, fasadekledning, utsettelser og nå sist skiltets utforming. I følge overlevninger fra Edvard Munch selv, slik forfatter og musiker Ketil Bjørnstad har funnet i malerens mange skriftlige opptegnelser, ønsket han at museet for bildene har skjenket Oslo kommune skulle være storartet. Kanskje for å ta luven av støtten han mente kommunen urettmessig hadde gitt skulptøren Gustav Vigeland uten at Munch selv hadde fått tilsvarende plass i offentligheten. Vi som står utenfor prosessen kan ikke annet enn å venne oss til det som blir valgt for oss, slik at vi ikke blir forstyrret når vi igjen kan gå inn i Edvard Munchs univers.  #edvardmunch #munchmuseet #lamda #bjørvika #vinterioslo #skrik #thescream #scream #madonna #oslo #tøyenløftet

Etter store diskusjoner ble det såkalte Empirekvartalet revet og erstattet med Erlings Viksjøs brutalistiske Høyblokka i 1958. En bygning kledd i småstein fra norsk natur og med integrert kunst sandblåst direkte i betongen av Carl Nesjar basert på egne og andres skisser. Bla. Picasso og Kai Fjeld er representert og piktogrammene på gavlveggene er Viksjøs egne. I tillegg bidro norske tekstil- og møbelkunstnere i et stort løft for en fattig nasjon etter krigen. Sosialdemokratiets manifestasjon.

At en terrorhandling begått av en ytterliggående høyreekstremist skulle føre til rivning av den verneverdige Y-blokka beseglet av vårt politiske etablissement, var for år siden bare ønsketenkning i hodet på terroristen selv. At den daværende statsråden etter eksplosjonen sa at bygningen ikke var vakker og ikke trengtes tas vare på, innledet en prosess som dessverre aldri lot seg snu. Ironien er at om ingenting hadde skjedd, ville Y vært fredet.  

Akers mekaniske Verksted ble opprinnelig anlagt på østsiden av Akerselva, men flyttet til Holmen ved Piberviken i 1854 der det etter hvert fikk navnet Nylands mekaniske verksted eller Nyland Vest som det til slutt ble hetende. Her ble det bygget og reparert båter og utstyr, og senere også oljerigger fram til 1982. Som i så mange andre byer har tidligere industriområder blitt transformert til forretnings- og boligområder for de pengesterke. Området fikk navnet Aker Brygge som i dag huser boliger, forretninger, kontorer og restauranter, og er et populært sted om sommeren når man kan sitte ute og nyte mat og drikke i hyggelige omgivelser.

Båten er naturlig som framkomstmiddel i Oslofjorden. For å bygge båter trengs skipsverft. All bevegelse foregår i tid. Klokka som regulerte arbeidstiden på Akers mek. Verksted står nå langs strandpromenaden på Aker Brygge og minner oss om tider som var.  I flg. Aker Brygges nettside ga "Klokka med sitt fløytesignal de fabrikkansatte et varsel før skiftet begynte med et signal fem minutter før start. Tre minutter etter at arbeidet skulle vært påbegynt ble kalt «løpetid» og kom man etter det ble man trukket i lønn. Før sto klokka på taket av verkstedhallen." 

Fotografiet gjengir alltid det som var. Is-fuglen finnes ikke lenger der den stod. Det gjør heller ikke den opprinnelige is-arenaen Jordal Amfi som ble bygget uten tak til OL i 1952. Da var det et asymmetriske anlegget gravet inn i skråningen opp mot Kampen i Oslo. Taket kom på plass i 1971 og til ishockey-VM i 1999 ble anlegget bygget kraftig om. Bildet av isfuglen, utført av en ukjent kunstner, prydet plankegjerdet som omgav hallen under den siste utbyggingen som ble avsluttet i 2020.

Jordal Amfi er Vålerenga Ishockey sin hjemmearena. Etter å ha vært uten hjemmebane siden 2016, ble det nye anlegget åpnet i 2020 etter en lang byggeperiode som ble forsinket av at Hovinbekken rant på et annet sted enn på tegningene. Oslo kommune måtte dermed spytte inn ekstra midler for å gjøre endringer i byggeplanene, noe som har resultert i et fantastisk anlegg der utearealene med den åpne Hovinbekken er minst like imponerende som ishallen i seg selv.

Frogner stadion var Oslos hovedarena for hurtigløp på skøyter før Bislett og senere Valle Hovin overtok etter krigen. En av våre aller største idrettsutøvere gjennom tidene, kunstløperen, filmskuespilleren og isdronningen Sonia Henie hadde sin hjemmebane her sammen med en annen skøytelegende Oscar Mathiesen. Nå har Oslo kommune bygget en innendørs ishall i Sonia Henies navn, en arena som i hovedsak skal benyttes til kunstløp og kortbaneløp på skøyter.

Til tross for en uheldig flørt med lederne i det tyske riket før andre verdenskrig, har Sonia Henies utrolige prestasjoner som kunstløper gitt henne en status som en av Norges aller største idrettsprofiler noen gang. Når hun senere flyttet til USA som filmskuespiller, tjente hun godt på rollene i Hollywood og etablerte seg også etter hvert som forretningskvinne. Med dalende suksess på filmlerretet tok hun igjen på seg skøytene og turnerte både i USA og i Europa med sitt populære isshow. Inntil 400.000 fordelt på 33 forestillinger kan ha sett henne, da hun vendte hjem med showet sitt til Jordal Amfi i 1953. I dag huskes hun også for sitt 3.dje ekteskap med Niels Onstad som hun sammen med skapte museet for moderne kunst på Høvikodden, Henie Onstad Kunstsenter.