Arkitekturen og omgivelsene skulle, sammen med behandlingen, bidra til å bedre i de psykisk sykes helse. Derfor har Gaustad sykehus ligge utenfor allfarvei siden midten av det nittende århundre. I den senere tid har også Rikshospitalet flyttet inn som nærmeste nabo og eplehagen er ikke lenger så velstelt og produktiv som den i sin tid kan ha vært. Nå spøker det også for hele dens eksistens, når Helse Sør-Øst med det politiske etablissementet i ryggen ønsker å bygge et gigantsykehus på tomten.

Ideene og begrunnelsen for utforming av arkitektur har fulgt utviklingen i vitenskapen. Da Ullevål universitetssykehus i sin tid ble bygget med frittstående paviljonger og luftetårn for å bekjempe smitte, trodde man smitten kom med forurenset luft. Senere, når mer moderne smitteforebygging ble innført, kunne man begynne å bygge i flere etasjer, men fortsatt med de gamle systemene for ventilasjon og smittetårn. Når vi nå vet at luftbåren smitte er årsaken til den verste pandemien vi har opplevd i nyere tid og at sosial avstand er en måte å hindre den i å bre seg på, er det underlig at vi skal erstatte de gammeldagse forebyggende smittetårnene med nye smittesamlende smittetårn på Gaustad.

Det tok nesten 20 år fra da Edvard Munch testamenterte sine kunstverk til Oslo kommune før Kong Olav i 1963 åpnet Munchmuseet på Tøyen. Dette brakte både malerkunst og annen kultur til østkanten i byen, da det i den første utgaven også var en stor sal i sentrum av bygningen. Her ble det ble holdt konserter, gitt foredrag og andre kulturelle aktiviteter. Etter ombyggingen i 1994 er alle vegger viet Munchs bilder og andre ambulerende utstillinger. Når sikkerhetsdørene kommer på plass i det nye bygget, flytter hele samlingen til Lambda i Bjørvika.

Bjørvika er Oslos nye fasjonable forretnings- og kulturbydel. Her er også Operaen og det nye Deichmanske bibliotek som sammen med Lambda - det nye Munchmuseet - vil utgjøre en kulturell treenighet i området. Lambda ble vedtatt bygget etter en politiske hestehandel som innebærer et "løft" for Tøyenområdet hvor museet flytter fra. Utfordringen er at tegningene vedtaket ble fattet på bakgrunn av viser et gjennomskinnelig og lysende tårn i vannkanten, mens det vi har fått er en mørk murstein av et monstrum som assosierer mer til business enn til billedkunst utført av en storslått, nervesvak og angstdreven maler fra forrige århundre.

Lamda i snøen

Når dette stedet fylles med melankoli, erotikk, sjalusi, glede, smerte, angst, skrik, savn, sykdom og galskap kan vi glede oss til opplevelsen. Dette til tross for diskusjoner om flytting, valg av arkitektur, fasadekledning, utsettelser og nå sist skiltets utforming. I følge overlevninger fra Edvard Munch selv, slik forfatter og musiker Ketil Bjørnstad har funnet i malerens mange skriftlige opptegnelser, ønsket han at museet for bildene har skjenket Oslo kommune skulle være storartet. Kanskje for å ta luven av støtten han mente kommunen urettmessig hadde gitt skulptøren Gustav Vigeland uten at Munch selv hadde fått tilsvarende plass i offentligheten. Vi som står utenfor prosessen kan ikke annet enn å venne oss til det som blir valgt for oss, slik at vi ikke blir forstyrret når vi igjen kan gå inn i Edvard Munchs univers. #edvardmunch #munchmuseet #lamda #bjørvika #vinterioslo #skrik #thescream #scream #madonna #oslo #tøyenløftet

Opprinnelig ble midtbygget oppført for Kristiania Skulpturmuseum, som også inneholdt en samling gipsavstøpninger, som en gave til kommunen. Senere når fløyene ble bygget til, fikk galleriet en sentral rolle i nasjonsbyggingen og huset verker av mange av Norges fremste kunstnere. Flere av Edvard Munchs hovedverk fantes her sammen med internasjonal kunst på høyt nivå. Når nå kunsten flyttes til det nye Nasjonalmuseet på Vestbanetomta, er det tenkt at bygningen, som må rehabiliteres før den tas i nytt bruk, fortsatt skal tjene kunsten med atelier, produksjonssaler og utstillinger i Nasjonalmuseets regi.

Nasjonalmuseet - Norges og Nordens planlagt største kunstscene - skal, når det endelig åpner, vise menneskelige kreative uttrykk fra antikken og fram til i dag. Samlingene fra Nasjonalgalleriet og Kunstindustrimuseet flyttes til festningen som reiser seg på tomta etter den nedlagte Vestbanestasjonen. Munchs "Skrik" og "Madonna" er også med på flyttelasset.

I 1933 åpnet Deichmanske bibliotek i den nyklassisistiske bygningen på Hammersborg på Oslos "Akropolis" som skjønnånder også har kalt høyden som knapt kan sees lenger. Da hadde den private samlingen som forretningsmannen og boksamleren Carl Deichmann testamenterte til Kristiania kommune vært stammen i et åpent for alle og godt besøkt bibliotek forskjellige steder i byen siden 1785. Bygningen bak Y-blokka i regjeringskvartalet fikk også en skade etter terroren 22. juli 2011 og det ble besluttet å bygge nytt. I 2019 stengte dørene og biblioteket flyttet til nye flotte lokaler i Bjørvika.

Da det gamle biblioteket på Hammersborg fikk en skade etter terroren 22. juli 2011, ble det besluttet å bygge nytt på Vestbane-tomta. Senere når Nasjonalmuseet overtok dette området, valgte Oslo kommune å bygge i Bjørvika i nærheten av Operaen. Det ny bygget er blitt en attraksjon i seg selv og huser 6 etasjer med bøker, bilder, lyd, film, video, kafeer, lesesaler og små studieavlukker der man alene eller sammen med andre kan tilegne seg viten og forståelse. Bokstavelig talt et kulturens drivhus der både solens og kunnskapens lys gir næring til erkjennelsen. 

Etter store diskusjoner ble det såkalte Empirekvartalet revet og erstattet med Erlings Viksjøs brutalistiske Høyblokka i 1958. En bygning kledd i småstein fra norsk natur og med integrert kunst sandblåst direkte i betongen av Carl Nesjar basert på egne og andres skisser. Bla. Picasso og Kai Fjeld er representert og piktogrammene på gavlveggene er Viksjøs egne. I tillegg bidro norske tekstil- og møbelkunstnere i et stort løft for en fattig nasjon etter krigen. Sosialdemokratiets manifestasjon.

At en terrorhandling begått av en ytterliggående høyreekstremist skulle føre til rivning av den verneverdige Y-blokka beseglet av vårt politiske etablissement, var for år siden bare ønsketenkning i hodet på terroristen selv. At den daværende statsråden etter eksplosjonen sa at bygningen ikke var vakker og ikke trengtes tas vare på, innledet en prosess som dessverre aldri lot seg snu. Ironien er at om ingenting hadde skjedd, ville Y vært fredet.

Akers mekaniske Verksted ble opprinnelig anlagt på østsiden av Akerselva, men flyttet til Holmen ved Piberviken i 1854 der det etter hvert fikk navnet Nylands mekaniske verksted eller Nyland Vest som det til slutt ble hetende. Her ble det bygget og reparert båter og utstyr, og senere også oljerigger fram til 1982. Som i så mange andre byer har tidligere industriområder blitt transformert til forretnings- og boligområder for de pengesterke. Området fikk navnet Aker Brygge som i dag huser boliger, forretninger, kontorer og restauranter, og er et populært sted om sommeren når man kan sitte ute og nyte mat og drikke i hyggelige omgivelser.

Båten er naturlig som framkomstmiddel i Oslofjorden. For å bygge båter trengs skipsverft. All bevegelse foregår i tid. Klokka som regulerte arbeidstiden på Akers mek. Verksted står nå langs strandpromenaden på Aker Brygge og minner oss om tider som var. I flg. Aker Brygges nettside ga "Klokka med sitt fløytesignal de fabrikkansatte et varsel før skiftet begynte med et signal fem minutter før start. Tre minutter etter at arbeidet skulle vært påbegynt ble kalt «løpetid» og kom man etter det ble man trukket i lønn. Før sto klokka på taket av verkstedhallen."

Fotografiet gjengir alltid det som var. Is-fuglen finnes ikke lenger der den stod. Det gjør heller ikke den opprinnelige is-arenaen Jordal Amfi som ble bygget uten tak til OL i 1952. Da var det et asymmetriske anlegget gravet inn i skråningen opp mot Kampen i Oslo. Taket kom på plass i 1971 og til ishockey-VM i 1999 ble anlegget bygget kraftig om. Bildet av isfuglen, utført av en ukjent kunstner, prydet plankegjerdet som omgav hallen under den siste utbyggingen som ble avsluttet i 2020.

Jordal Amfi er Vålerenga Ishockey sin hjemmearena. Etter å ha vært uten hjemmebane siden 2016, ble det nye anlegget åpnet i 2020 etter en lang byggeperiode som ble forsinket av at Hovinbekken rant på et annet sted enn på tegningene. Oslo kommune måtte dermed spytte inn ekstra midler for å gjøre endringer i byggeplanene, noe som har resultert i et fantastisk anlegg der utearealene med den åpne Hovinbekken er minst like imponerende som ishallen i seg selv.

Siden 1976 og fram til 2019 var takbuen over hovedstadens største innendørs svømmehall et landemerke på høyden ovenfor Munchmuseet og Botanisk hage på Tøyen. Tøyenbadet var lett å orientere seg etter for dem som hadde ærend i området. Nå er landemerket borte og skal erstattes av et nytt anlegg. Synd ikke byggekvaliteten på det gamle var like god som den karakteristiske arkitekturen.

Når snøen lavet ned og frostrøyken stod rundt bassenget, var det en fryd å dykke ned og svømme gjennom åpningen i veggen og ut i det varme vannet som var omgitt av mørk vinterhimmel. Eller, om sommeren når barna fikk plaske og prøve svømmeferdighetene i småbassengene med forskjellig dybde. Eller, hele året kjenne varmen i barnebassenget og fryde seg over at dine nærmeste vennet seg til vannet og lærte seg å holde seg flytende. Eller, du selv når lengde etter lengde ble tilbakelagt i det store bassenget og det ventet en avslappende stund i badstuen.

Mens vi venter på det nye Tøyenbadet kan vi starte og glede oss til fire nye innendørs bassenger, hvorav et vil forlenges ut i friluft der det vil bli tre utendørsbassenger. Det blir sklier både ute og inne og i bassengene vil det være varierende temperaturer og dybder. Det vil bli ny flerbrukshall med størrelse på en håndballbane og kafeteria.

I Oslo vil du ikke kunne finne noe større.

Frogner stadion var Oslos hovedarena for hurtigløp på skøyter før Bislett og senere Valle Hovin overtok etter krigen. En av våre aller største idrettsutøvere gjennom tidene, kunstløperen, filmskuespilleren og isdronningen Sonia Henie hadde sin hjemmebane her sammen med en annen skøytelegende Oscar Mathiesen. Nå har Oslo kommune bygget en innendørs ishall i Sonia Henies navn, en arena som i hovedsak skal benyttes til kunstløp og kortbaneløp på skøyter.

Til tross for en uheldig flørt med lederne i det tyske riket før andre verdenskrig, har Sonia Henies utrolige prestasjoner som kunstløper gitt henne en status som en av Norges aller største idrettsprofiler noen gang. Når hun senere flyttet til USA som filmskuespiller, tjente hun godt på rollene i Hollywood og etablerte seg også etter hvert som forretningskvinne. Med dalende suksess på filmlerretet tok hun igjen på seg skøytene og turnerte både i USA og i Europa med sitt populære isshow. Inntil 400.000 fordelt på 33 forestillinger kan ha sett henne, da hun vendte hjem med showet sitt til Jordal Amfi i 1953. I dag huskes hun også for sitt 3.dje ekteskap med Niels Onstad som hun sammen med skapte museet for moderne kunst på Høvikodden, Henie Onstad Kunstsenter.